Søk i praksisbasen

Klageren fikk avslag på søknad om arbeidstillatelse fordi han ikke oppfylte det skjerpede (høyere) kompetansekravet som gjelder for utlendinger som skal arbeide som religiøse ledere i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdsrett etter EØS regelverket fordi det ikke var dokumentert at sønnen som utøver EØS rettigheter i Norge hadde forsørget henne i hjemlandet.

Kvinne fikk ikke visum for å besøke sønnen som er bosatt i Norge. Å gi visum ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående korona pandemien.

Klageren søkte om visum for å besøke sin ektefelle. UNE avslo fordi det å gi visum ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av situasjonen med den pågående korona pandemien (COVID-19).

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/far i Norge fordi han ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det ble heller ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort etter EØS-regelverket fordi det var gått flere år siden referansepersonen hadde returnert fra et annet EØS land til Norge. Klagerens søknad om oppholdskort kunne derfor ikke anses som en naturlig forlengelse av referansens retur til Norge.

Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi han ikke oppfylte vilkåret om å være bosatt i Norge på vedtakstidspunktet. Det var ikke aktuelt å sette klagerens søknad på vent til han flyttet tilbake til Norge.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for den stillingen han var tilbudt.

Klageren fikk innvilget permanent oppholdstillatelse fordi han oppfylte vilkåret om oppholdstid da klagen ble behandlet av UNE. UNE mente dessuten at han ikke hadde plikt til å gjennomføre prøve i samfunnskunnskap fordi han hadde fått sin første oppholdstillatelse før dette kravet ble innført.