Søk i praksisbasen

Klageren ble norsk statsborger ved fødsel. Hun fikk avslag på søknad om å beholde det norske statsborgerskapet fordi hun ikke hadde bodd i Norge i til sammen to år før hun fylte 22 år.

Klageren fikk ikke visum fordi returforutsetningene var svake, og innvandringsregulerende hensyn talte mot at visum skulle gis. Under klagebehandlingen ble avslaget også begrunnet med at konferansen klageren skulle delta på allerede var avholdt.

Klagerens oppholdstillatelse som nasjonalitetskokk ble tilbakekalt fordi klageren hadde jobbet for flere restauranter uten å ha lov til det.

Klageren ble bortvist fra Norge fordi han oppholdt seg her uten tilstrekkelige midler.

Klageren ble varig utvist på bakgrunn av ilagt straff for familievold og mishandling i nære relasjoner. UNE mente at klageren utgjør en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Klageren hadde søkt om permanent oppholdstillatelse, men oppfylte ikke vilkåret om norskopplæring. Hun forklarte at hun hadde helseutfordringer. UNE gjorde ikke unntak fordi klageren måtte dokumentere fritak fra kommunen.

Klageren ble varig utvist fordi han var ilagt fengselsstraff for grov narkotikaforbrytelse i Norge. Han hadde ingen tilknytning til Norge, og det var derfor ikke et uforholdsmessig tiltak å utvise ham.

Klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE mente klagerens identitet nå var sannsynliggjort, og opphevet begrensningen.

UNE behandlet sak om enslig mindreårig asylsøker på nytt på grunn av uttalelse fra Sivilombudsmannen om lang saksbehandlingstid i UDI. UNE mente at saken var forsvarlig behandlet og endret ikke vedtaket.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et permanent og etablert samboerforhold minst to år sammenhengende.