Spørsmål og svar
Det er Norge som er ansvarlig for saken din hvis du først søkte om beskyttelse her, selv om du senere reiser og søker asyl i et annet europeisk land. Det er fordi europeiske land samarbeider og behandler asysaker etter et felles europeisk regelverk som kalles Dublin-forordningen. Søker du asyl i et annet europeisk land, vil politiet ta fingeravtrykk og oppdage at du har søkt asyl i Norge, og du vil mest sannsynlig bli sendt tilbake til Norge igjen.
Du kan lese mer om Dublin-samarbeidet på nettsidene til UDI.
Nei, vanligvis ikke. Utgangspunktet er klart: Helseproblemer gir ikke rett til flyktningstatus og asyl i Norge.
Det finnes likevel unntak. Helseproblemer kan ha betydning for asylvurderingen. Det kan du lese mer om i denne fagartikkelen på une.no.
Hvis vi ikke vet hvor du er, risikerer du å få avslag uten at vi vurderer innholdet i saken din. Du har plikt til å melde fra til politiet hvor du bor så lenge du er i Norge.
Nei, vanligvis ikke. Hvis du har søkt om beskyttelse i et land som er med i Dublin-samarbeidet, kan du ikke søke på nytt i et annet av disse landene. Du får bare behandlet saken din i ett land. Du kan lese mer om dette på UDIs nettsider.
Hvis du vil jobbe, må du søke om midlertidig arbeidstillatelse. Søknaden skal du levere til politiet der du bor. Det er et krav om at du har gyldig pass fra hjemlandet ditt. Du kan lese mer om hvordan du søker på UDIs nettsider.