I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge for å etablere eget firma her, fordi han ikke hadde dokumentert at han var i stand til å forsørge seg selv.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse som student, fordi studiet ikke var en videreføring av hans tidligere studier i Norge. Hans tidligere studieprogresjon hadde heller ikke vært tilfredsstillende.
Klageren fikk ikke midlertidig tillatelse som sesongarbeider som kokk / kjøkkenmedarbeider fordi det ikke var sannsynliggjort at arbeidet var sesongbasert eller at arbeidet skulle utføres i forbindelse med ferieavvikling. Det var ikke lagt frem samtykke fra NAV i saken.
To mindreårige søsken fikk ikke tillatelse til familieinnvandring med sin mor i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til sikret underhold. Siden barna ble ansett å ha omsorgsperson i hjemlandet, mente UNE at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet.
Klageren fikk kalt tilbake sin flyktningstatus og sine tidligere oppholdstillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt statsborgerskap da hun søkte beskyttelse i Norge. Opplysningene var av vesentlig betydning for at hun hadde fått opphold i Norge. Verken overfor henne selv, ektefellen eller barna var det uforholdsmessig å utvise henne med to års innreiseforbud.
Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.
Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.
