Søk i praksisbasen

Klagerens fikk avslag på søknad om ny oppholdstillatelse for å ta en ny mastergrad fordi studiet ikke var en videreføring av hans tidligere studier.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Klageren søkte asyl på grunn av en familiekonflikt og ulovlig politisk aktivitet, men UNE mente klagerens forklaring om dette ikke var troverdig.

Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi hun hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet med sin tidligere ektefelle. UNE la klagerens forklaring til grunn, men mente hun ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet ut i fra slik dette begrepet skal forstås etter utlendingsloven.

Saken gjaldt bruk av Dublin-III forordningen overfor en barnefamilie fra Iran som har søkt beskyttelse i Norge etter å ha fått utstedt Schengen-visum til Italia. UNE kom til at Italia var ansvarlig for å realitesbehandle asylsøknaden (stilltiende aksept). Mottaksforholdene i Italia i seg selv tilsa ikke et forbud mot retur.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske forlovede. Det var ikke sannsynlig at paret skulle gifte seg i Norge fordi det ikke var planlagt dato for vielsen og paret hadde kun møtt hverandre to ganger.

UNE endret UDIs vedtak. Klageren fikk fornyet reisebeviset fordi det var ny helsedokumentasjon i saken.

Klageren fikk ikke visum for å besøke familien i Norge. Søknadshistorikk og manglende etterlevelse av et endelig avslag på søknad om beskyttelse var sterke innvandringsregulerende hensyn som talte mot å gi visum. Det var også sannsynlig at formålet med søknaden ikke var besøk, men oppholdstillatelse.

Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelse som student fordi han ikke hadde vist god nok progresjon i studiene.