I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk innvilget tillatelse for korttidsopphold for å besøke voksent barn i Norge, men klaget på perioden tillatelsen ble gitt for. Tillatelsen kan gis for inntil ni måneder og regnes fra datoen han kom til Norge.
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi det ikke forelå risiko for forfølgelse i Afghanistan. Han kunne søke om familieinnvandring med gravid, psykisk syk ektefelle i Norge. Sentralt i saken var den generelle sikkerhetssituasjon, overgrep som Bacha bazi, jordkonflikt, og frykt for tvangsrekruttering.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge som var gitt fordi han var vernet mot utsendelse. Grunnen var at de politiske forholdene i Etiopia hadde bedret seg den siste tiden.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde dokumentert å ha avlagt avsluttende prøve i norsk muntlig på minst nivå A2, jf. statsborgerforskriften § 4-4 annet ledd. Det var heller ikke dokumentert at det var grunnlag for å gjøre unntak fra kravet.
Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen som var gitt fordi han var vernet mot utsendelse, se utlendingsloven § 73 og 74. De politiske forholdene i hjemlandet hadde endret seg slik at han ikke lenger var vernet mot retur.
Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 1.
Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Bagdad ikke er så alvorlig at det i seg selv utløser krav på beskyttelse. Det ble behandlet to asylsaker med samme tema i stornemnd. Dette sammendraget gjelder sak 1.
Klageren fikk ikke lenger familieinnvandring med en forelder i Norge. Barnets mor hadde ikke oppholdstillatelse lenger. Barnets tilknytning til Norge var opparbeidet gjennom oppholdstid i omtrent fem og et halvt år, men oppholdet var av midlertidig karakter og ga ikke grunnlag for tillatelse.
Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag fordi han hadde barn i Norge som han var primæromsorgsperson for, og derfor måtte få opphold på humanitært grunnlag. UNE avslo anmodningen og henviste ham til å søke om familiegjenforening.
