Søk i praksisbasen

Klageren var bosatt i Norge og hadde søkt om å løse seg fra sitt norske statsborgerskap. Søknaden ble avslått fordi UNE mente at det ikke var urimelig å nekte løsning fra det norske statsborgerskapet.

Klageren fikk unntak fra kravet om å forsørge seg selv etter reglene om permanent oppholdstillatelse. UNE kom frem til at klageren hadde deltatt i videregående opplæring for ungdom de siste 12 månedene.

UNE satte ned innreiseforbudet fra varig til fem år fordi varig utvisning ikke var rimelig i forhold til det klageren var dømt for (uforholdsmessig).

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse fordi kvalifikasjoner som faglært ikke ble ansett som nødvendig for arbeidet han var tilbudt som bartender / barista.

Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var dokumentert at hun og referansepersonen hadde bodd sammen i et etablert og fast samboerskap i minst to år.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi 24-års kravet ikke var oppfylt, og det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskap inngått ved stedfortreder ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.

UDIs vedtak om å tilbakekalle klagerens tillatelser ble omgjort fordi nemndas flertall mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde fått tillatelsene på uriktig grunnlag. Vedtaket om å utvise ham ble også omgjort som følge av dette.

En barnefamilie fikk midlertidig opphold i Norge på grunn av helsetilstanden til det ene barnet. Nemnda mente barnets beste var tungtveiende.