Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært fordi han ikke hadde dokumentert at han hadde fullført en fagutdanning som kokk. Han hadde heller ikke tilstrekkelig lang erfaring fra praktisk arbeid i kombinasjon med opplæring som tilsa at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner for å arbeide som kokk.

Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi foreldrene hadde forklart seg uriktig om slektskap og hennes beskyttelsesbehov.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen (referansepersonen) i Norge, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.

Klageren fikk avslag på visum fordi han ikke hadde dokumentert et formål med reisen.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi studiet hun var tatt opp til, ikke var en videreføring av hennes tidligere studier.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker i Norge fordi han ikke hadde lagt frem dokumentasjon som viste at han er faglært etter utlendingsreglene. Han hadde hverken kompetanse gjennom utdanning eller tilstrekkelig yrkeserfaring til at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner.

Klageren fikk ikke fornyet sin tillatelse som student fordi det ikke var sannsynliggjort at hennes formål med oppholdet var heltidsutdanning.

Et mindreårig søskenpar fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag som følge av den eldstes tilknytning til Norge. Foreldrene fikk avledet tillatelse. Familien fikk begrensede, ettårige tillatelser fordi deres identitet ikke var sannsynliggjort.

Klageren fikk ikke varig oppholdskort fordi ektefellen (EØS-borgeren) ikke hadde hatt oppholdsrett i fem sammenhengende år i Norge.

Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og permanente oppholdstillatelse fordi faren hadde gitt uriktige opplysninger om eget og familiemedlemmers statsborgerskap. UNE mente også at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. Klagerens tilknytning til Norge var avgjørende for UNEs vurdering om at klageren skal få en ny midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.