Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin forlovede fordi 24-årskravet i utlendingsloven ikke var oppfylt. Unntaket fra kravet gjaldt ikke i denne saken.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, og fortiet at han hadde reist til Norge på et sudansk pass med gyldig Schengenvisum utstedt i en annen identitet enn han hadde oppgitt til norske myndigheter som asylsøker. Nemnda mente det ikke var uforholdsmessig å kalle tilbake statsborgerskapet, fordi klageren fortsatt hadde sterk tilknytning til sitt opprinnelige hjemland.

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men fikk avslag fordi hun ikke oppfylte kravet om selvforsørgelse. Klageren ba om at det måtte gjøres unntak fra kravet fordi hennes ektefelle var syk og avhengig av hennes hjelp. UNE mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak.

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men oppfylte ikke kravet om selvforsørgelse. UNE mente det var særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet. Klagerens ektefelle og sønn var avhengig av hennes hjelp, og hun mottok omsorgslønn fra kommunen nesten tilsvarende en fulltidsstilling.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år sammenhengende.

Klageren fikk likevel reisebevis for flyktninger. UNE mente det ikke lenger var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi kompetansen hans ikke var nødvendig for stillingen han var tilbudt.

Klageren fikk fornyet sitt reisebevis for flyktninger. UNE mente at hun hadde gitt en troverdig forklaring om tapet av sitt forrige reisebevis. Det var ikke noen særlig grunn til å nekte henne reisebevis.

Klageren fikk ikke fornyet sitt reisebevis for flyktninger. UNE mente at det var særlig grunn til å nekte ham reisebevis, fordi det var tvil om hans identitet.

Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra 2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles dagligliv at oppholdskort bør innvilges.