Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt og fordi klageren var utvist.

Klageren ville arbeide som terminalarbeider ved et logistikkfirma. Han fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi stillingen han var tilbudt ikke krevde faglært kompetanse.

Klageren fikk ikke forlenget studietillatelsen fordi han ikke hadde god nok studieprogresjon

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi jobben hun var tilbudt som pleieassistent, ikke krevde faglært kompetanse.

Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.

UNE endret UDIs avgjørelse og bestemte at klagerens oppholdstillatelse likevel ikke skulle tilbakekalles. UNE la vekt på at klageren var et barn, født og oppvokst i Norge, med sterk tilknytning til landet.

Klagerens norske statsborgerskap ble ikke tilbakekalt fordi hun ikke hadde handlet mot bedre vitende og tilbakekall ville være uforholdsmessig.

Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger bosatt i Norge. UNE mente i likhet med UDI at det ikke var sannsynliggjort at det forelå et reelt forsørgelsesbehov.

Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Referansepersonen (klagerens ektefelle) oppfylte ikke kravet om nok inntekt frem i tid. Det var ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det skulle gjøres unntak fra kravet.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var lite sannsynlig at han ville reise ut av Norge når visumet utløp.