Beskrivelsene gir et bilde av dagens praksis etter utlendingslovens § 37 første ledd bokstav e, og hva som har endret seg i de sakene som gjelder opphør av flyktningstatus for straffedømte.
At tryggleikssituasjonen i heimlandet forbetrar seg, eller at personen ein blir forfølgd av døyr, er eksempel på endringar i asylgrunnlaget som kan føre til opphøyr av flyktningstatus.
Ved søknad om oppholdstillatelse for familieetablering er det et krav at begge partene har fylt 24 år. Formålet med 24-årskravet er å bekjempe og motvirke tvangsekteskap. Men er det i strid med EMK artikkel 8 om retten til familieliv eller diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14?
To saker om utvisning på grunnlag av utelukkelse (eksklusjon) fikk ulikt utfall. I den ene saken mente stornemndas flertall at utvisning var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. I den andre saken mente flertallet at utvisning ikke var i strid med dette forbudet.
Returvurderinger er temaet denne gangen.
En ny praksisbeskrivelse tegner et bilde av innholdet i beskyttelsessaker fra Somalia og vurderingene UNE gjør.
Lova set ein lågare terskel for opphaldsløyve til barn enn til vaksne i saker som handler om helsemessige forhold. Eit nytt praksisnotat viser korleis det reflekterast i UNE sin praksis.
Fafo har vurdert dagens regelverk og gir en evaluering av utlendingsforvaltningens praksis.
Ei lovføresegn frå 2018 seier at ein utlending med mellombels opphaldsløyve kan utvisast når utlendingen er avvist frå rett til å bli anerkjend som flyktning. Stornemnda skal no avgjera to slike utvisingssaker som reiser prinsipielle spørsmål om tilbakevirkning etter Grunnloven § 97.
UNE omgjorde 20 prosent av de totalt 2851 sakene som var til behandling i første halvår, og saksbehandlingstiden har økt noe fra året før.